Sigrid og Torstein sin bryllupsdato var satt til 18.juli 2020. Men som med mange andre så tillot ikke Covid dem å invitere alle gjestene som de ønsket. De inngikk likevel ekteskapet den datoen og feiret sammen med bare de aller nærmeste vennene og familien. Sigrid og Torstein er et veldig godt vennepar av meg fra videregående, og planen var egentlig å fotografere de når de giftet seg i juli. Men på grunn av at omstendighetene var som de var, ble det ikke slik.
Men ett år senere i juli 2021 stelte de i stand en ekstra bryllupsfeiring, med velsignelse i kirka og med alle venner og kjente tilstede. Denne gangen på hjemstedet til Sigrid: Halsa. Halsa, som er et lite sted ca 2 1/2 time fra Bodø er omringet av nydelige fjell og daler, så du kan tenke deg at jeg var ekstremt gira på denne fotograferingen.
Jeg, min mann og resten av vennegjengen vår som skulle være med i bryllupet overnattet på den ene campingplassen som var på Halsa og gjorde oss klar for fest der når dagen for bryllupsfeiringen kom. Vi hadde avtalt å ta bryllupsbilder før velsignelsen. Det som møtte oss utenfor hyttene vi bodde i, var tåke og ganske mye regn… Til vanlig gjør ikke regn meg så veldig nervøs for fotografering på bryllupsdagen, men denne gangen var det litt annerledes. Vi kjørte opp hvor vi hadde avtalt å møte brudeparet for first look, og alt vi såg var hvitt. Tåka og regnet omringet hele utsikten og alle fjella som var bak i horisonten. Torstein hadde møtt opp til avtalt tidspunkt – litt før Sigrid for å stille han opp og klar til å se sin brud komme gående i brudekjolen. Panikken slo meg et lite sekund – for TENK om denne fantastiske muligheten til å få portretter i nydelige Nord-norge ikke skulle bli bra fordi vi ikke fikk se utsikten?! I sånne situasjoner er det ikke så mye annet enn jeg som fotograf kan gjøre enn å ta det med et smil, puste et par ekstra ganger og gjør det beste utav situasjonen! I tillegg hadde jeg med meg de beste karene som hjalp til med både paraplyer og god stemning!
Vi fikk satt opp en first look for Sigrid og Torstein fordi det var første gang Sigrid viet seg i brudekjole. Når bryllupsdagen stod i 2020 viet de seg begge i bunader, så dette var første gang Torstein skulle få se Sigrid kledd i hvitt.
Etter first-look ventet vi litt til for å se om været ga seg. Og tro det eller ei – der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem (Matteus 18,20) – Våre bønnesvar ble hørt! (Jeg foldet nok hendene ekstra hardt i mine bønner!) Tåka letta, og bak skyene kom den fineste utsikten jeg noengang har puttet et brudepar i frem!
En kombinasjon av bunad og kofte! Kan det bli bedre?? Mitt patriotiske hjerte sprekker nesten!
Både Sigrid og Torstein var litt skeptiske til å bruke denne skulpturen som var plassert midt i der vi fotograferte, fordi de hadde delte meninger om de syntes det var fint eller ikke. Jeg fikk de likevel til å stille seg opp inni der og tok dette bildet under. Dette bildet sendte jeg også inn til Landslagskonkurransen 2022, og ble premiert og gitt en “sølvpris” nominasjon, som for fotografer: Det er stort. Jeg er derfor utrolig fornøyd med at vi tok oss tid til å bruke denne skulpturen og lage kunst utav det!
Vi reiste videre innover dalen for å ta flere bilder. Torstein har overtatt garden som melkebonde hjemme i Sandeid, og begge kommer til å flytte dit etterhvert. Derfor var min bryllupsgave til dem Tine sine melkevotter, hjemmestrikket i helmelkfargene!
Dersom du ikke har skjønt det før nå: Jeg eeeeelsker menn i bunad. Og for meg finnes det nesten ikke en bedre kombinasjon enn bryllup og bunad! 
Ønsker du å spice opp bryllupsbildene det lille ekstra: Bruk røykbombe! Jeg hadde med egen røykbombe som vi fyrte av i skogen! (PS: avhengig av hvor du fotograferer – vær forsiktig med hvor røykbomber fyres av. Er det i tett befolket område er det lurt å varsle brannvesenet om at du fyrer de av for fotograferingshensikter. Vi var ganske langt uti gokk, så det var ingen fare for at noen kom til å varsle om noe som såg ut som en brann. Men er det noen som ringer brannvesenet på deg og de rykker ut til noe som viser seg å bare være avfyrt røykbombe, kaaaan det resultere i en saftig bot..)
Jeg kunne holdt på hele dagen å fotografert disse to nydelighetene. Men etterhvert så hadde vi en velsignelse vi måtte rekke, og en meget etterlengtet fest. Det ble en helt fantastisk dag, med perfekt vær etterhvert og med så mange fine stunder, taler, klemmer og god mat.
Jeg er evig takknemlig for vennskapet vårt, Torstein og Sigrid, og at vi fikk til å feire dere to sammen på Halsa! Bildene jeg sitter igjen med kan jeg med hånden på hjerte si er mitt beste verk hittil, og som jeg er utrolig stolt over! Tusen takk for at dere gjorde drømmen om å få fotografere noen så fine folk som dere i Nord-norsk landskap en virkelighet! <3
